Tomater er en frukt de fleste av oss har vokst opp med. Den har vi fått på brødskiven vår, og vi har fått den i sauser, gryter, ja den kan brukes på mange måter i vår matlaging.
Historikk
Opprinnelig kommer tomaten fra Syd-Amerika, og det er trolig at Peru er det landet hvor den først dukket opp. Vi vet at tomaten ble dyrket da den hvite mannen kom til Amerika, da var den allerede spredd helt opp til Mexico. Villtomatene var små coctailtomater, men det er trolig at azterkerne i Mexico starter å krysse på fruktene for å få de til å bli større, og gi mer avling.
I 1519 kommer det første tomatfrøene til Europa og de første dokumentene som er skrevet om tomater finner vi fra en italiensk botaniker Piedro Andrea Mattioli i 1544. Han forteller at tomaten passer godt med olivenolje salt og pepper, slik vi også liker å spise den i dag.
Spania var det første Europeiske land frøene kom til, deretter spredde tomatene seg til Italia, Nord-Afrika, Asia og Europa.
I starten var det kun Italia som tomatene ble tatt godt imot av de Europeiske landene. Der dyrket de tomater og spiste, mens i endel andre europeiske land så var man mer skeptisk. I 1592 skriver engelske John Gerard at tomatene fra Italia både luktet vondt og ikke minst var giftige. Det skrives t.o.m. i en engelsk kokebok fra 1602 at det er mulig, men ikke anbefalt og spise gjennomkokte tomater. Rå tomater derimot ville medføre øyeblikkelig død!
Men etter hvert får også vi i Nord-Europa øyene opp for denne frukten, og ikke minst oppdager at den verken er giftig eller farlig, men tvert imot god. Og i 1758 kommer den første tomatoppskriften i en engelsk kokebok.
Her i Norden startet vi ikke å spise tomater før slutten av 1800-tallet, og det er vel først de siste 50 – 60 årene at vi virkelig har fått øyene opp for denne frukten og alle dens bruksmuligheter. Det er også på slutten av 1800-tallet vi kan finne tomatfrø i gamle frøkataloger. Første gang i 1880 i en svensk katalog finner man en tomat uten navn, og så i 1906 finner vi noen velkjente gamle sorter som Brandywine, Dansk export, Golden Queen og Ponderosa.
I dag finner det tusenvis at forskjellige tomatsorter på markedet, alt fra gamle arvesorter (heirloom) til nyere varianter og F1 hybrider. Jeg tror det finnes en tomat for enhver smak, alt fra de sukkertøyssøte, til de store kjøttfulle med kraftig tomatsmak.
Hvordan så et tomatfrø.
Tomatfrø har nesten 100 % spirevillighet, og er nesten noe av det ekleste man kan så. Tidspunktet man skal så er det mange meninger og tanker om. Jeg har prøvd å så tidlig og ikke vært fornøyd med det. Jeg opplevde at plantene ble store og uhåndterbare før jeg endelig kunne få de ut i drivhuset, så nå sår jeg ikke før etter 15. mars. En del sier at man skal så 8 uker før man kan sette plantene ut, og det synes jeg er en god pekepinn som fungerer for meg i alle fall.
Jeg pleier å bruke små stiklingspotter som jeg bruker vanlig blomsterjord (LOG) blandet med litt vermiculite. Der sår jeg 2-3 frø i hver potte. Hvis du ikke gidder å prikle med en gang så sår du bare 1 frø pr potte. Stort sett så spirer alle sammen så det blir ikke mange tomme potter tilslutt.
Deretter setter du pottene varmt, gjerne med litt undervarme hvis du har (varmekabler på badet, for eksempel) Og i løpet av 4 – 10 dager så har antageligvis de fleste frøene spiret.
Når småplantene titter opp er det viktig med mye lys,og tiden er inne for å flytte såpottene fra undervarmen. Sett de så lyst som mulig, helst med tilleggslys, og nå kan de godt stå litt kaldere slik at de ikke vokser altfor fort. Vi ønsker jo aller helst små lubbene og kraftige planter, ikke lange pinner med langt mellom bladfestene. Hvis man har mulighet til å holde temperaturen rundt 13 – 16 grader er det supert.
Tomatspirene vokser fort, så små såpotter må byttes ut ganske snart med litt større potter og med god jord. Jeg bruker å potte om ca 2 ganger før de kommer i de store drivhuspottene sine. Men dette er jo også litt smak og behag. Husk at småplantene også trenger litt gjødsel etter hvert, begynne med svake dose.
Når temperaturen er passe (over 10-12 grader) om natten kan plantene flyttes ut. Hvis tomatplantene har blitt litt for lange av innelivet, kan man jukse ved å plante dypt. Tomatplanten skyter røtter oppover hele stilken som haver under jordskorpen, så ikke vær redd for å plante de godt ned i jorden. Husk bare på å ta av bladene som havner under jorden. Det kan være greit for å unngå muggdannelse.
Sommerstell.
Når tomatene er vel på plass på sine plasser for sommeren er det bare å gjødsle, vanne og kose seg med plantene som vokser og gror.De ”spiser” mye, så husk at de vil ha en del gjødsel. Blir plantene lyse i grønnfargen, trenger de mat.
Busk og ampeltomat behøver man heller ikke knipe, så de er det veldig lite jobb med. Alle de andre sortene kniper man vekk de skuddene som kommer i bladfeste oppover stilken. Man må ikke gjøre dette, men jeg anbefaler at man gjør det. Velger man å la det være kan lett resultatet bli en kjempebuske av en tomatplante som i verste fall bruker altfor mye krefter og blader, og for lite krefter på å sette blomster og frukt. Resultat, mindre avling.
Det er også stor forskjell på når man kan regne med å få modne tomater på de forskjellige sortene. Noen sorter er sene, dette er ofte bifftomater. Mens andre er tidlig ute, og det er ofte cherry/coctailtomater. Men når det er sagt finnes det også tidlige bifftomater og sene cherrytomater, så ingen regel uten unntak. Det beste er å tenke over hvor du skal ha plantene hen, drivhus eller friland. Og hvor i Norge du bor, hvilken vekstsone har du. Så kjøper man frø/planter etter det, og da er mye gjort.
Utover sommeren begynner den største gleden, tomatene modnes og endelig kan man starte smakingen. Har man plantet edel forskjellige sorter kan man virkelig oppleve forskjellen i smaken. Alt fra de mer syrlige tomatene som kanskje passer best i sauser/chutney ect. Til de søteste av de søte som nesten er som sukkertøy å regne. De aller fleste er nok sånn midt i mellom syre og sødme, men det er altså en forbausende stor forskjell på hvordan de forskjellige tomatsortene smaker.
Så er det jo manges store dille, hvordan skal man få spist opp alt? Det er jo tross alt grenser for hvor mye tomater man kan klare å få i seg, selv om man liker de godt.
Vel, min erfaring er at de fleste familier og venner er glad for en pose solmodne tomater. Dessuten er det mye man kan lage med tomater. Her i huset lages liter på liter med god tomatbasesaus som fryses ned. Der får jeg brukt masse tomater + chili, urter, løk og andre grønnsaker. Og alltid en dæsj med portvin. Når dette får kokt lenge og vel har jeg en god base til pastasaus, tomatsupper, ect ect. Jeg skal legge en mer nøyaktig oppskrift ut av min saus etter hvert.
Dessuten kan man lage tomatsyltetøy, som er et nydelig syltetøy bestående av b. la, tomater, sitron, appelsin, vaniljestang og chilipulver ( oppskrift og fremgangsmåte kommer også her i et annet innlegg) Det høres ikke så godt ut kanskje, men du verden så godt det faktisk er.
Videre kan man tørke tomater med litt olje og gode urter, da kan man nyte av sine tomater igjennom hele vinteren. Og her kan man også få brukt masser av tomater. Så det er ingen grunn til fortvilelse hvis avlingen blir stor. Her er det bare fantasien som kan stoppe deg.
Og når samtidig forskningen sier at tomater kan motvirke både hjerte og karsykdommer, blodpropp og enkelte typer kreft, ja da er det ingen grunn til bremse ned på hverken tomatdyrking eller spising.
Lyst til å prøve selv?
Har du fått lyst til å dyrke dine egne tomater nå så kan du evt. ta det en tur inn på min tomatblogg,
Lille Tomat. Der finner du beskrivelser av rundt 150 forskjellige tomatsorter, dessuten salg av billige overskuddsfrø fra min frøavling. Og husk at tomater kan trives like godt på en solrik balkong i byen, som i et stort drivhus på landet.
Her må oppfordringen bli, har du lyst- har du lov.
Husk også min give-away som ligger
her. Hvor du kan vinner 5 poser med forskjellige sorter tomatfrø. Reglene ligger på innlegget .
