Velkommen hit

Velkommen inn i mine lille matverden.

Jeg er en stor matentusiast, og hobbykokk, elsker å prøve nye oppskrifter, eller smake meg frem til en selvlaget .

I denne bloggen vil jeg skrive litt om mitt hage og planteliv som består mye av dyrking av tomater, chili, grønnsaker, frukt og urter. Og mye om forskjellige typer måter jeg prøver og foredle det jeg dyrker på, altså gode oppskrifter på forskjellige typer mat.
Ved siden av det vil jeg også legge ut oppskrifter som har fulgt meg i mange år, fra min gamle håndskrevende kokebok som jeg startet å skrive på da jeg var 16 år. Der er det oppskrifter fra familiens kjøkkenskrivere igjennom årene, og mange gode oppskrifter som jeg har samlet fra venner og bekjente og fra bøker og blader opp igjennom tidene.

Du finner linker til alle mine oppskrifter nedover i bloggen på venstre side, håper du også har lyst til å prøve noen av de.

Og send meg gjerne en mail (epelargon@gmail.com) eller skriv i kommentarfeltet hvis det er noe du lurer på, eller om noe er uklart. Jeg prøver å svare så godt jeg kan.

Er du også interessert i tomater og chili vil jeg anbefale mine to andre blogger Lille tomat og Chiliglede.



tirsdag 26. mars 2013

Chilioppdatering og salg av overskuddplanter.

Det vokser og gror i chiliåkeren min,  og av 46 sorter chili som ble sådd så spiret alle bortsett fra 3 stk. Og når jeg sådde 3 frø av hver sort, ja da blir det trangt i heimen etterhvert.

DSC_0006

Plantene kommer med blomsterknopper hver dag, og de fleste av de blir knepet bort. Dette er greit å gjøre for å få en større avling så ikke småplantene bruker mye krefter på blomstring og fruktsetting allerede nå.DSC_0008

Overskuddsplantene tenkte jeg å selge nå og utover, så er det noen som er interessert i spennende sorter chili  så er det bare å ta kontakt på mail (min mailadr er til venstre side øverst i bloggen)

Plantene må hentes her hos meg, og jeg bor rett over Oslo-grensen i Bærum kommune. Så bor du i nærheten og har lyst til å prøve chili i år så er det bare å rope ut.

DSC_0003

lørdag 23. mars 2013

Kunst og påske.

Denne bloggen skal i alle hovedsak handle om planter og mat, men noen ganger gjør man et lite unntak som i dette innlegget som handler litt om kunst og påske Smilefjes som blunker

På våre vegger mangler vi sjelden noe fint å henge opp, fordi jeg er så heldig å ha en kunststudent til datter. Dette maleriet er det siste hun har kommet hjem med, et utrolig flott maleri som jeg bare ble veldig glad i med det samme.

Det som er så fasinerende med kunst er at noen malerier bare snakker til deg. Og dette bilde snakket til meg på en underfundig måte. Hun har bare kalt det et tre, et hus og en skilpadde. Og da mor synes det var et rart navn var beskjeden at folk måtte tolke maleriet slik de ønsket selv. Og at hun ville legge føringer med sette et navn som kanskje røpet hva bilde betydde for henne. Uansett , jeg liker det veldig godt.

DSC_0005

Dessuten er det påske i heimen og igjen har 120 malte hønseegg kommet frem til pynt. Eggene har vi malt sammen her i familien igjennom 18 år, og det er mange hyggelige minner som henger på trollkvisten hver påske. Her er alt fra barnas fingeravtrykk i ung alder, til barn og voksene sin “kunst” igjennom årene.

DSC_0018DSC_0021DSC_0022DSC_0023DSC_0024DSC_0020DSC_0025

Så tilslutt vil jeg benytte sjansen med å ønske dere alle en Glad Påske, kos dere med fine turer, hygge med familie og venner, påskekrim og påskeegg.

onsdag 20. mars 2013

Tomatsyltetøy

Når man dyrker mye tomater så må man nesten også bruke de opp. Det er jo ikke særlig tilfredstillende og kaste det man dyrker, så igjennom tidene har mange oppskrifter blitt testet her på kjøkkenet.
Noen har bare blitt laget 1 gang og ikke vært noe særlig for min gane. Mens andre oppskrifter har jeg fått en aha-opplevelse av. Dette tomatsyltetøyet tilhører den kategorien.
Jeg må innrømme at da jeg leste oppskriften var jeg ikke særlig optimist. Jeg synes det hørtes sært ut med tomater, sitrus, chili og vaniljestang. Så første prøveporsjon var meget liten, og hadde ikke mye forhåpninger hos undertegnede. Men så opplever man det øyeblikket at dette var jo bare supergodt,og det smakte helt annerledes enn hva jeg ihvertfall hadde forventet på forhånd.
Oppskriften er i fra Finnøy hvor 2 damer startet med å lage dette, og jeg fant den i et gammelt NRK program.
Oppskriften er som følger:

Tomatsyltetøy:
1 kg tomater
½ kg sukker
1 vaniljestang
2 sitroner
1 appelsin
litt chilipulver
Slik gjør du:
Skrell sitroner og appelsin. Hakk opp tomater, sitroner og appelsin i biter. Vaniljestangen splittes på langs. Hiv både frø og stang oppi. Bland alt sammen med sukker i en kjele. Kok i 15 minutter. Avkjøl. Smak til med chili. Husk å fjerne vaniljestangen før man har det over på glass.
Her kan du lage den så chilisterk, eller svak som du ønsker. Og man kan selvsagt også bruke frisk chili hvis man heller ønsker det.
Syltetøyet har en god holdbarhet, særlig hvis du tar noen dråper med atamon i det før du har det på glass . Oppbevares kaldt.
blogg 11 001

fredag 15. mars 2013

Årets tomatsådd


DSC_0006
Da var årets tomatfrø plukket ut, og i år blir det 40 nye sorter som har kommet i jorden. De som såes i år er:
Ace 55 VF
Bali Ruffled
Bicolor cherry
Big yellow Simson
Blue fruit
Caro Rich
Charlie Chaplin
Cupor di bue
Dansk Export
Dr Carolyn
Efemer Red
Federle
Great White
Indigo Rose
Kellog`s breakfast
Kiwi
Li Cun
Mei Wei
Mountain Princess
Ola Polka
Orange Zeabra
Oziris
Pale Perfect purple
Pink stuffer
Principe Borghese
Rutgers
Sacher
Siberian
Sibirjak
Sprite
Tess land race currant
Tlacolula
Toftegards sortstripete
Ukrainian purple
Voyage
Weissbehaarte
White beefsteak
Zloty Ozarowski
Zolotoj Petuchok
Zolotoj Rybka
Mange spennende nye sorter som jeg gleder meg til å smake på .
Tomatene er sådd idag, en god dato ifølge Maria Thun sin så kalender.
Gøy at sesongen er igang!
DSC_0011

torsdag 14. mars 2013

Og vinnerne er….

Marit på bloggen Marits hagekos og litt til og bloggen Parkevegens hageglede.
Tomater  2011 077
Gratulerer så masse til dere begge to.
Send meg adr deres så skal jeg få frøene avsted imorgen. Send  den gjerne til min mailadr, dere finner den øverst til høyre i bloggen min.

søndag 10. mars 2013

Min tomatsaus.

Jeg liker å bruke det jeg høster og hos meg er det bl.a. tomater og chili i overflod når høsten kommer. Noe jeg kan lage litervis av, og som alltid blir brukt opp er tomatsaus.
Jeg lager sausen litt på måfå, her ramler det ned det som befinner seg i hage og grønnsakskuff, men noen retningslinjer har jeg.
Jeg varmer olje i en stor kjele og putter først i finhakket ingefær, hvitløk og chili (etter smak) som jeg småsteker så oljen tar godt smak. Deretter kommer det løk, rød og gul alt etter hva jeg har. Paprika, litt mer chili (styrke må man nesten smake seg til selv.) Stangselleri, liten bit. Også kan man også ha i gulrøtter, squash og evt. andre grønnsaker du har i bed eller kjøleskap. Alt skal kuttes i passe biter.
Tomater kommer i tilslutt, og der bruker jeg gjerne en stor bolle med tomater som jeg har tatt ut frøene av. Dette er dog ikke nødvendig. Jeg bruker heller ikke å ta av skinnet, men det er også valgfritt.
Nå gjenstår det bare hjemmelaget urtesalt (eller kjøpe urtesalt/buljongterning), litt sukker (viktig for smaken) litt vann, en dæsj ketchup, evt. litt tomatpure og en dæsj portvin.
Så skal dette kokes, gjerne i 2 – 3 timer på svak varme. Det er viktig å smake på sausen underveis, også justerer med det du synes mangler.
Sukker en viktig når man lager tomatretter, så det kan ofte gjøre underverker hvis du synes sauser er litt bitter og skarp. Man kan fint bruke en god kjøttbuljong (fond) også i, og rødvin. Her er det i grunn bare fantasien som stopper. Det som er viktig er koketiden, en god saus skal småkoke lenge slik at alle smaker kommer sammen og den får kokt seg litt inn til en riktig tykkelse.
Når jeg synes sauser er passe på smak og den har kokt lenge nok tar jeg frem stavmmikseren og mikser sausen så den blir helt fin. Noen vil ha biter, jeg vil ikke ha det i denne basen.
Da gjenstår det bare å avkjøle sausen og putte den i bokser og rett i fryseren. Den holder godt i 12 mnd.
Sausen bruker jeg i supper, sauser, rett og slett alle retter som skal ha tomatsaus blir denne brukt. Smaken er noe helt annet enn en kjøpesaus, så har du mye tomater, så lag saus.
Tomater  2011 053
Minner også om min frø giveaway som du finner HER. Har du lyst til å være med i trekningen på 5 forskjellige sorter tomatfrø er det bare å gå inn å lese reglene i innlegget .








onsdag 6. mars 2013

Litt om tomat.

Tomater er en frukt de fleste av oss har vokst opp med. Den har vi fått på brødskiven vår, og vi har fått den i sauser, gryter, ja den kan brukes på mange måter i vår matlaging.
DSC_0056
Historikk
Opprinnelig kommer tomaten fra Syd-Amerika, og det er trolig at Peru er det landet hvor den først dukket opp. Vi vet at tomaten ble dyrket da den hvite mannen kom til Amerika, da var den allerede spredd helt opp til Mexico. Villtomatene var små coctailtomater, men det er trolig at azterkerne i Mexico starter å krysse på fruktene for å få de til å bli større, og gi mer avling.
I 1519 kommer det første tomatfrøene til Europa og de første dokumentene som er skrevet om tomater finner vi fra en italiensk botaniker Piedro Andrea Mattioli i 1544. Han forteller at tomaten passer godt med olivenolje salt og pepper, slik vi også liker å spise den i dag.
Spania var det første Europeiske land frøene kom til, deretter spredde tomatene seg til Italia, Nord-Afrika, Asia og Europa.
I starten var det kun Italia som tomatene ble tatt godt imot av de Europeiske landene. Der dyrket de tomater og spiste, mens i endel andre europeiske land så var man mer skeptisk. I 1592 skriver engelske John Gerard at tomatene fra Italia både luktet vondt og ikke minst var giftige. Det skrives t.o.m. i en engelsk kokebok fra 1602 at det er mulig, men ikke anbefalt og spise gjennomkokte tomater. Rå tomater derimot ville medføre øyeblikkelig død!
Men etter hvert får også vi i Nord-Europa øyene opp for denne frukten, og ikke minst oppdager at den verken er giftig eller farlig, men tvert imot god. Og i 1758 kommer den første tomatoppskriften i en engelsk kokebok.
Her i Norden startet vi ikke å spise tomater før slutten av 1800-tallet, og det er vel først de siste 50 – 60 årene at vi virkelig har fått øyene opp for denne frukten og alle dens bruksmuligheter. Det er også på slutten av 1800-tallet vi kan finne tomatfrø i gamle frøkataloger. Første gang i 1880 i en svensk katalog finner man en tomat uten navn, og så i 1906 finner vi noen velkjente gamle sorter som Brandywine, Dansk export, Golden Queen og Ponderosa.
I dag finner det tusenvis at forskjellige tomatsorter på markedet, alt fra gamle arvesorter (heirloom) til nyere varianter og F1 hybrider. Jeg tror det finnes en tomat for enhver smak, alt fra de sukkertøyssøte, til de store kjøttfulle med kraftig tomatsmak.
Tomater 2012 055
Hvordan så et tomatfrø.
Tomatfrø har nesten 100 % spirevillighet, og er nesten noe av det ekleste man kan så. Tidspunktet man skal så er det mange meninger og tanker om. Jeg har prøvd å så tidlig og ikke vært fornøyd med det. Jeg opplevde at plantene ble store og uhåndterbare før jeg endelig kunne få de ut i drivhuset, så nå sår jeg ikke før etter 15. mars. En del sier at man skal så 8 uker før man kan sette plantene ut, og det synes jeg er en god pekepinn som fungerer for meg i alle fall.
Jeg pleier å bruke små stiklingspotter som jeg bruker vanlig blomsterjord (LOG) blandet med litt vermiculite. Der sår jeg 2-3 frø i hver potte. Hvis du ikke gidder å prikle med en gang så sår du bare 1 frø pr potte. Stort sett så spirer alle sammen så det blir ikke mange tomme potter tilslutt.
Deretter setter du pottene varmt, gjerne med litt undervarme hvis du har (varmekabler på badet, for eksempel) Og i løpet av 4 – 10 dager så har antageligvis de fleste frøene spiret.
Når småplantene titter opp er det viktig med mye lys,og tiden er inne for å flytte såpottene fra undervarmen. Sett de så lyst som mulig, helst med tilleggslys, og nå kan de godt stå litt kaldere slik at de ikke vokser altfor fort. Vi ønsker jo aller helst små lubbene og kraftige planter, ikke lange pinner med langt mellom bladfestene. Hvis man har mulighet til å holde temperaturen rundt 13 – 16 grader er det supert.
Tomatspirene vokser fort, så små såpotter må byttes ut ganske snart med litt større potter og med god jord. Jeg bruker å potte om ca 2 ganger før de kommer i de store drivhuspottene sine. Men dette er jo også litt smak og behag. Husk at småplantene også trenger litt gjødsel etter hvert, begynne med svake dose.
Når temperaturen er passe (over 10-12 grader) om natten kan plantene flyttes ut. Hvis tomatplantene har blitt litt for lange av innelivet, kan man jukse ved å plante dypt. Tomatplanten skyter røtter oppover hele stilken som haver under jordskorpen, så ikke vær redd for å plante de godt ned i jorden. Husk bare på å ta av bladene som havner under jorden. Det kan være greit for å unngå muggdannelse.
Tomater 2012 076
Sommerstell.
Når tomatene er vel på plass på sine plasser for sommeren er det bare å gjødsle, vanne og kose seg med plantene som vokser og gror.De ”spiser” mye, så husk at de vil ha en del gjødsel. Blir plantene lyse i grønnfargen, trenger de mat.
Busk og ampeltomat behøver man heller ikke knipe, så de er det veldig lite jobb med. Alle de andre sortene kniper man vekk de skuddene som kommer i bladfeste oppover stilken. Man må ikke gjøre dette, men jeg anbefaler at man gjør det. Velger man å la det være kan lett resultatet bli en kjempebuske av en tomatplante som i verste fall bruker altfor mye krefter og blader, og for lite krefter på å sette blomster og frukt. Resultat, mindre avling.
Det er også stor forskjell på når man kan regne med å få modne tomater på de forskjellige sortene. Noen sorter er sene, dette er ofte bifftomater. Mens andre er tidlig ute, og det er ofte cherry/coctailtomater. Men når det er sagt finnes det også tidlige bifftomater og sene cherrytomater, så ingen regel uten unntak. Det beste er å tenke over hvor du skal ha plantene hen, drivhus eller friland. Og hvor i Norge du bor, hvilken vekstsone har du. Så kjøper man frø/planter etter det, og da er mye gjort.
Utover sommeren begynner den største gleden, tomatene modnes og endelig kan man starte smakingen. Har man plantet edel forskjellige sorter kan man virkelig oppleve forskjellen i smaken. Alt fra de mer syrlige tomatene som kanskje passer best i sauser/chutney ect. Til de søteste av de søte som nesten er som sukkertøy å regne. De aller fleste er nok sånn midt i mellom syre og sødme, men det er altså en forbausende stor forskjell på hvordan de forskjellige tomatsortene smaker.
Så er det jo manges store dille, hvordan skal man få spist opp alt? Det er jo tross alt grenser for hvor mye tomater man kan klare å få i seg, selv om man liker de godt.
Vel, min erfaring er at de fleste familier og venner er glad for en pose solmodne tomater. Dessuten er det mye man kan lage med tomater. Her i huset lages liter på liter med god tomatbasesaus som fryses ned. Der får jeg brukt masse tomater + chili, urter, løk og andre grønnsaker. Og alltid en dæsj med portvin. Når dette får kokt lenge og vel har jeg en god base til pastasaus, tomatsupper, ect ect. Jeg skal legge en mer nøyaktig oppskrift ut av min saus etter hvert.
Dessuten kan man lage tomatsyltetøy, som er et nydelig syltetøy bestående av b. la, tomater, sitron, appelsin, vaniljestang og chilipulver ( oppskrift og fremgangsmåte kommer også her i et annet innlegg) Det høres ikke så godt ut kanskje, men du verden så godt det faktisk er.
Videre kan man tørke tomater med litt olje og gode urter, da kan man nyte av sine tomater igjennom hele vinteren. Og her kan man også få brukt masser av tomater. Så det er ingen grunn til fortvilelse hvis avlingen blir stor. Her er det bare fantasien som kan stoppe deg.
Og når samtidig forskningen sier at tomater kan motvirke både hjerte og karsykdommer, blodpropp og enkelte typer kreft, ja da er det ingen grunn til bremse ned på hverken tomatdyrking eller spising.
Tomater 2012 006
Lyst til å prøve selv?
Har du fått lyst til å dyrke dine egne tomater nå så kan du evt. ta det en tur inn på min tomatblogg, Lille Tomat. Der finner du beskrivelser av rundt 150 forskjellige tomatsorter, dessuten salg av billige overskuddsfrø fra min frøavling. Og husk at tomater kan trives like godt på en solrik balkong i byen, som i et stort drivhus på landet.
Her må oppfordringen bli, har du lyst- har du lov.
Husk også min give-away som ligger her. Hvor du kan vinner 5 poser med forskjellige sorter tomatfrø. Reglene ligger på innlegget .
Tomater  2011 004

































søndag 3. mars 2013

Giwe away, eller frødryss .

Siden denne bloggen er helt ny hadde det vært gøy å ha et lite frødryss eller giveaway på “godt norsk”.  Jeg vil gjerne dele ut 5 poser med tomatfrø (forskjellige sorter) til 2 heldige vinnere.
Give away 001
Alt du må gjøre er:
1 lodd = kommentar under dette innlegget
2 lodd = kommentar under dette innlegget + dele på facebook
3 lodd = kommentar under dette innlegget +  linke til dette frødrysset på din blogg .
Skriv hvor mange lodd du ønsker  + og din mailadr (hvis du ikke har blogg selv) slik at jeg får kontakt med deg etterpå hvis du vinner.
Vinneren blir trukket 14 mars.

lørdag 2. mars 2013

Litt chili historikk.

Chiliplanten stammer opprinnelig fra Syd-Amerika, nærmere bestemt Brasil, Bolivia og Paraguay. I disse områdene finner vi i dag den største genetiske variasjonen av chilisorter.
Tomater 2012 002
Slekten
Dette er en plante som tilhører slekten capsicum. Det er en slekt som inneholder ca 30 forskjellige sorter, og av disse 30 er det kun ca 5 typer som regnes som de viktigste sortene rent kommersielt.
Disse er: Capsicum frutescens, Capsicum baccatum, Capsicum chinense, Capsicum annuum og Capsicum pubescens.
Tomater 2012 024
Historikk
Chili ble brukt tidlig av mennesker, man har funnet rester av chili som daterer seg så tidlig som minst 7000 år tilbake i Mexico. Og i en 6500 år gammel grav i Peru har man funnet rester av chiliarten C.chinense.
I 1492 kom de første chiliplantene til Europa med den kjente Christoffer Columbus. De ble raskt spredd både til Asia og Afrika, men i Norden kom chilien først som medisinplante på 1500-1600 – tallet. Først på 1900-tallet begynt vi å bruke chili i matlaging, og som krydder.
Chili 2012 029
Litt botanikk
Chiliplanten tilhører nattskyggefamilien, Solanaceae, som er en stor gruppe innen botanikk. Den omfater bl.a aubergine, tobakk, tomat, petunia, potet. Noen av disse plantene inneholder giften solanin, men det gjør ikke chilislekten.
Chili kommer i mange styrker og dette måles i scovillegrader. Scovilleskalaen er oppkalt etter Wilbur Scoville som utviklet denne i 1912. Enkelt sagt så kan man si at jo lavere scovillegradene er, jo mildere er chilien. En mild paprika eller chili kan ligge på 0 – 1000 scovillegrader, og verdens sterkeste chili, Bhut Jolokia, måler 1.001.304 scovillegrader.
Styrken (capsaicin) til en chili sitter stort sett i de hvite frøveggene og frøene på en chili, og fjerner man dette forsvinner store deler av styken som en chili har. Dessuten avhenger styrken av om chilien er moden, umoden chili er vanligvis ikke så sterk. Veksttemperaturen har også mye å si, jo varmere vekststed – jo sterkere chili. Derfor får vi nok ikke så mye styrke i chilien vi dyrker her i Norden til sammenlignning med f.eks Sør-Amerika, selv om vi dyrker samme sort.
Det er ikke alltid like lett å vite hvor sterk en chili er, og det er ikke å anbefale og ta en bit av en chili man ikke aner styrken på. Jeg anbefaler å forsiktig stikke tungespissen i kjøttet på en delt chili. Da merker man fort hvor sterk frukten er. Brenner det for mye på tungen kan det hjelpe å drikke litt melk, eller olje etterpå. Men bruk ikke vann som i verste fall gjør vond verre. Selv om det kan brenne og gjøre svært vondt i munnen å få spist en chili med stort styrke, er det ikke farlig for kroppen.
Til en viss grad kan man også lukte hvor sterk en chili er. Mild chili lukter mest paprika, men en sterk chili lukter gressaktig. (dette kjenner man når man har delt chilien.)
Chili 2012 069
Skadedyr.
Chiliplanter er dessverre ofte utsatt for angrep av både bladlus og kvitfly (mellus). Og det er viktig å følge med sine planter så man kan ta et angrep så tidlig som mulig. Grønnsåpevann fungerer fint så sant man tar det i en tidlig fase. Dessuten kan man knipe bladlusen om man finner de. Det viktigste for å forhindre store angrep av skadedyr er sunne planter som får riktig gjødsel, god jord, riktig pottestørrelse og ikke minst står på riktig sted. Chilier liker ikke kulde og trekk, så de bør stå lunt, aller helst i drivhus, og når plantene skal settes ut bør nattetemperaturen være over 10- 12 grader. Dekk gjerne med fiberduk i starten så det ikke blir for mye stress for små planter
Tomater 2012 015
Hvordan så chilifrø.
Man bør starte med å så chili tidlig,  og jan og feb er fine måneder å putte frøene i jorden. Chiliplanten vokser sent, og hvis man skal ha full glede av modne chili bør den sås såpass tidlig på året
Sådybde er ca ½ cm, og sett gjerne frøpottene varmt og godt for å fremme spirevilje, 22-25 grader er fint. I løpet av 10-20 dager har de fleste frøene spiret.
Ferske frø har en spirevillighet på ca 80-90 %, mens eldre frø har en noe dårligere spirevillighet. Hvis man sår selvhøstede chilifrø er det viktig å huske at man må ha høstet frøene fra modne chili, frø fra umoden frukt vil ikke spire.
Når frøene spirer vil de ha så mye lys som mulig, og rundt 20 grader for å trives. Små planter lett kan overvannes, så vær varsom med vannkannen.
Chiliplanter trenger mye lys,  minst 14 timers er passe. Dessverre er det ikke så mye lys i Norge så tidlig på året. Derfor bør man bruke tilleggslys så ikke plantene blir lange og ranglete. Lysstoffrør eller eget plantelys fungerer  fint.
Plantene kan flyttes ut i drivhus eller til en lun uteplass når temperaturen ikke går under 12 grader om natten. Dekk gjerne plantene til med fiberduk den første tiden for at omveltingen ikke skal bli for voldsom. Stressede planter blir lett syke, så det gjelder å passe på i den kritiske perioden når plantene skal fra inne til uteliv.
Chiliplanter må ikke ha så store plantekar som f. eks tomater bør ha. En potte på ca 5- 10 l jord går helt fint. Det er viktig at man bruker god næringsrik jord og evt. litt drenering (leca) i jorden.
Vær varsom med vanningen den første tiden etter ompottingen til røttene får vokst seg litt til. Deretter er det bare å vanne og gjødsle etter behov. En plante som ser sunn og frisk ut er en god pekepinn på riktig stell, og at den står på riktig sted.
Når plantene starter å blomstre kniper du av de første 5- 7 blomstene. Dette for å fremme mere blomstring som igjen gir større avling.
Bruksmåter for chili.
Chilifrukten kan brukes til så mangt. De kan tørkes til et supert chilipulver, lages syltetøy og gele av eller bare fryses ned som de er. Det er også et utall av gode chilisauser man kan lage, så er er mulighetene uendelige. Har du en stor avling, så husk at mange setter pris på spiselige gaver.
Når man først begynner å bruke chili i mat så ser man fort hvor mye man egentlig kan bruke chili til.
chilimarmelade 002
Helse.
Chilifrukten inneholder masse vitaminer, særlig C-vitaminnivået er høyt, mye høyere enn f.eks en appelsin. Den inneholder også endel A og B vitaminer som er viktige vitaminer i kroppen vår.
Chili har også vært brukt i tusen av år som medisin. Urbefolkningen i USA har brukt den mot halsbetennelse, feber, insektbitt, dårlig blodomløp og hodepine. I Kina bruker man også chili mot forfrysninger.
Ny forskning tyder også på at capsaicin, stoffet som er i chili er smertelindrende, og mange hevder også at det er slankende.
Chili 2012 091
Oppsummering.
Chili er en spennende plante med mange smaksvarianter, styrker og ikke minst store variasjoner på plantene. Noen planter er små, andre blir høye og store. Frukene kommer i mange fargevariasjoner og størrelser. Og for mange er en chiliplante rett og slett bare brukt fordi den er dekorativ .
Har du lyst til å se litt av mangfoldet som chiliplaneten har så kan du også besøke min chiliblogg, Chiliglede. Der har jeg bilder om info om de chiliplantene jeg hittill har dyrket, og iløpet av sommeren/høsten vil de sortene som jeg har sådd i år komme.
Prøv deg på en sterk sommer du også.
Hagen i juli 2012 010






































fredag 1. mars 2013

Hageåret starter med chilisådd!

Hageåret startet 14 januar, da havnet 50 forskjellige chilisorter i jorden Disse sortene er:
• Aji amarillo
• Aji Benito
• Aji Cristal
• Aji Habanero
• Alma
• Bishop`s crown
• Black knight
• Casabell
• CGN 21500
• Cherio goias
• Cherry bomb
• Cheyenne
• Costeno Amarillo
• De Agua
• De Arbol
• Equador purple
• Explosive ember
• Filius blue
• Golden cayenne
• Guajillo
• Habalokia yellow
• Inca hot
• Jalapeno
• Jamaican hot chocolade
• Korean dark green pepper
• Küshburnu
• Long slim cayenne
• Mavras
• Mini chocolade bell
• Monkey face
• Mustafa
• Naga morech
• Numex twillight
• Pandron
• Paper lantern habanero
Peter pepper
• Pimento
• Pinocchio nose
• Pot jonah
• Rainforrest
• Rocoto de seda
• Rocoto orange/red
• Rocoto rød
• Rooster`s spur
• Sarga cseresznye
• Sunset glow
• Tapas
• Tears og fear
• Toftegaardens hot banana
• Toftegaards citronchili
• Ungarsk lang
IMG_0245
Etter 14 dager hadde alle spiret, bortsett fra 4 sorter. Så iår blir det 46 nye sorter i drivhuset, og jeg gleder meg Smilefjes
Chili er en plante som må såes tidlig, imotsettning til tomater. Og det er selvsagt fordi de vokser sakte, og trenger lang tid fra såtidspunkt til man kan høste modene chili.
Pr idag er chiliene i full vekst, står under godt lys og bare koser seg mens de skal gro seg store og sterke til drivhuslivet i sommer. Jeg gleder meg til mange nye spennende sorten, mange sterke, gode smaker og ikke minst mye matlaging til høsten. Chili er en fantastisk frukt, mye smak, og stor anvendelsesmulighet. Jeg anbefaler alle og prøve seg på en chiliplane i år .chili 17 feb 13 005
17 feb så chilibabyene slik ut.